“Til syvende og sist skal mennesket ikke spørre hva meningen med livet er, men oppleve seg selv som den livet retter spørsmålet til.”

Dette er én av konklusjonene Viktor E. Frankl treffer i logoterapien, som han utviklet på bakgrunn av sine tre år som konsentrasjonsleirfange. Han hadde et ønske om å utbre teoriene sine, og dette gav ham en mening med livet og gjorde ifølge ham selv at han overlevde de umenneskelige vilkårene i konsentrasjonsleiren. I logoterapien blir viljen til mening framhevet som menneskets viktigste drivkraft, i motsetning til Freuds viljen til lyst og Adlers viljen til makt. Den bygger på den moderne eksistensialismen, som tar utgangspunkt i menneskets frie valg og ansvar, framfor å oppfatte det som maskinelt og styrt av arv og miljø.

Logoterapien, som i dag utøves på flerfoldige klinikker verden over, beskrives klart og enkelt i bokens andre halvdel, mens første del beskriver Frankls opplevelser som konsentrasjonsleirfange – en beskrivelse som er spesielt rystende på grunn av framstillingens nøkterne og analyserende form.

Boken er gjenopptrykt i utallige opplag, og flere millioner utgaver er solgt verden over. Den er listet som en av de ti mest innflytelsesrike bøkene i USA.

“Jeg gir denne lille boken min varmeste anbefaling. Den er en juvel av en dramatisk fortelling, og samtidig tar den sikte på de dypeste menneskelige problemer. Den har både litterær og filosofisk verdi, og gir en spennende innføring i den viktigste bevegelsen innenfor vår tids psykologi.” – Gordon W. Allport, Harvard University

“Denne mannen opplevde ubegripelig lidelse og skrev deretter den absolutte boken om lykke.” – Huffington Post

“Hvis du kun skal lese én bok i år, bør det være denne boken av Frankl.” – Los Angeles Times